Preambula Fidei

I sitt innlegg "drosjetur med Gud" i bloggen katolsk i hodet, skriver forfatteren:

"Jeg kan ikke hjelpe for at jeg synes det er like meningsløst å argumentere for at Gud finnes, som det er å argumentere for det motsatte. Jeg tror ikke man overbeviser noen på den måten, hverken den ene eller den andre veien."

Selv om jeg på mange måter sympatiserer med forfatteren, det virker ofte trettende og poengløst å diskutere, "ingen blir jo overbevist" kan man lett bli fristet til å si. Dette er derimot en fristelse vi må tøyle.

Jeg er sterkt uenig i at det er poengløst å argumentere for Guds eksistens. Det blir som å hevde det er poengløst å argumentere for Kristendommens sannhet, for den Katolske Kirke eller mer abstrakt, at alle substanser har en form. Det slår fot under intellektuell søken, og i det lange løp Katolsk misjon og trosformidling.

Et eksempel på at det å argumentere for Gud faktisk nytter, er Anthony Flew, en av de mest respekterte ateistiske filosofen i det forrige århundre. Til alles store overraskelse endret han mening, etter en nøye gjennomlesning av Aristoteles, spesifikt Aristoteles gudsbevis. Det nytter.

For oss katolikker, er det viktig å stå fast på at troen vår har et fornuftig grunnlag. Det finnes faktisk deler av vår tro som kan bevises gjennom fornuften alene, her finner vi det St. Thomas kaller Preambula Fidei, det forut for troen. Guds eksistens, Hans allviten, allgodhet, vår frie vilje og lignende faller under det St. Thomas kaller preambula Fidei.

Vi katolikker har en kjempefordel, vi har St. Thomas, den angeliske doktor, en intellektuell kjempe, som bedre enn noen annen viste at tro og fornuft utfyller hverandre.

Ite ad Thomam. Gå til Thomas, han er eksempelet.