Albertus Magnus

Idag minner vi den Hellige Albert den store, en av Kirkens mest betydningsfulle kirkelærerne, og læremesteren til den Hellige Thomas Aquinas. St. Thomas står i stor gjeld til St. Albert, og mye av tankegodset til han, lå i spirer hos St. Albert.

I sin ungdom viste St. Apesilbert seg å ha en særdeles stor intellektuell gave, og han utmerket seg spesielt i Jus, medisin og naturvitenskap. Faktisk fortsatte St. Albert å ha en stor interesse i de eksperimentelle vitenskaper hele sitt liv, og ble i 1941 utnevnt som skytshelgen for naturvitenskapsmenn.

Det fortelles allikevel at de mer høytsvevende vitenskaper var en stor utfordring for St. Albert, og på katolsk.no kan vi lese at det sies at han vurderte å rømme. Jeg siterer:

Det fortelles i en legende fra denne tiden at Albert ikke hadde båret den hvite ordensdrakten lenge da det ble klart for ham at han ikke kunne komme opp mot sine blendende dyktige medstudenter. Alt konkret som han kunne ta fra hverandre og studere, kunne han forstå, men de abstrakte vitenskaper lå for høyt for ham.

Han bestemte seg for å rømme fra alt og planla en avreise i det stille. Han satte omhyggelig en stige inntil muren og ventet på en anledning. Da han knelte ned for et siste Ave Maria før han skulle klatre over muren, viste Jomfru Maria seg for ham. Hun irettesatte ham mildt for at han hadde glemt henne – hvorfor hadde han ikke husket å be henne om det han ønsket? Deretter ga hun ham den intellektuelle gaven han så sterkt ønsket, og deretter forsvant hun.

En veldig interessant og oppbyggelig historie (jeg liker lite konnotasjonene knyttet til legende, det gir inntrykket av at historien er lite troverdig. Jeg ser ingen grunn til å betvile denne historien og vil heller tro på litt for mye enn litt for lite på slike ting) som viser oss hvor tett de tidlige dominikanere knyttet deres virke med den Hellige Jomfru. Dominikanerordenen var, og er fortsatt, i sin natur Mariansk.

Det er innføringen av det aristoteliske tankesett i den kristne filosofi og teologi som har betydd mest for ettertiden. Ved St. Albert ble grunnlaget for Thomas' teologiske system lagt.

Det er spennende å se at Hellige Alberts førsteinntrykk av den St. Thomas var dårlig. Faktisk anså Albert Thomas som en ganske svak, og lite aktiv student. Hvor feil kan en ta! Men Albert innså fort hans elevs begavelse da St. Thomas, meget subtilt, rettet en av medelevene hans. Den Hellige Albert utbrøt da at "dere kalte han den umælende sicilianske oksen, jeg sier dere, hans rauting snart bli hørt over hele verden".

De to ble senere gode venner, og etter St. Thomas' død, var St. Albert hans store forsvarer, og reiste land og strand for å forsvare hans verker. Faktisk var hans siste store opptreden en forsvarstale for den Hellige Thomas. Albert, på den tiden 71 år, reiste til universitetet i Paris fra Köln, til fots!

Den Hellige Albert fikk fort tilnavnet "den store". Både for hans enorme intellektuelle begavelser, men også fordi han la grunnlaget for Kirkens største doktor. The Catholic encyclopedia avslutter sin artikkel om Albert den store med disse ord:

He trained and directed a pupil who gave the world a concise, clear, and perfect scientific exposition and defence of Christian Doctrine; under God, therefore, we owe to Albertus Magnus the "Summa Theologica" of St. Thomas