Tonsuren

Av de mange "små" tradisjonene som har forsvunnet de siste hundre årene, er tonsuren kanskje en av de flotteste. Et svært tydelig tegn på en persons konsekrasjon, og verdighet.

Tonsurens opphav er ikke helt sikker, men vi vet at det var vanlig allerede på 600-tallet, og det sies at tradisjonen stammer fra apostlenes tid (les Paulus hodebarbering i apg)

I den vestlige tradisjon var den vanligste formen den romerske tonsur, eller som den også blir kalt, den monastiske krone. Denne tonsuren etterlot en ring med hår rundt hodet i form av en krone (se bilde til venstre). Ringen er her et symbol for den prestlige verdighet (hvis du var ordinert) og for ens konsekrasjon til Gud ved å oppgi forgjengelige. Den Angeliske doktor forklarer:

It is becoming for those who apply themselves to the Divine ministry to be shaven or tonsured in the form of a crown by reason of the shape. Because a crown is the sign of royalty; and of perfection, since it is circular; and those who are appointed to theDivine service acquire a royal dignity and ought to be perfect in virtue. It is also becoming to them as it involves the hair being taken both from the higher part of the head by shaving, lest their mind be hindered by temporal occupations from contemplating Divine things, and from the lower part by clipping, lest their senses be entangled in temporal things.

Legbrødre skulle også bli gitt tonsuren fordi de også ga opp verden. "In like manner lay brothers have their hair cut because they renounce temporalities". Slik jeg har forstått, så fikk lekbrødrene fikk derimot en litt annerledes tonsur.

Idag er det får ordener og prestebrorskap som opprettholder tonsuren, men det er fortsatt noen. Jeg tror FSSP gir sine seminarister tonsur (men med en pinglete en spør du meg, biskopen klipper bare et par hårtuster i form av et kors), og man finner også noen benidiktinerkloster som tonsurerer sine brødre.

Så, dere ordinerte og religiøse brødre, kjenn deres verdighet. Bli tonsurert!